Hovedårsakene til at jenter ikke går på skole handler enkelt sagt om to ting; fattigdom og kultur. Begge deler er med å legge forutsetninger for om jenter får gå på skole eller ikke.

Fattigdom
Hvis foreldrene er fattige og ikke har råd til å sende alle barna på skolen, velger mange å sende guttene på skolen framfor jentene. Kjønnsrollemønstre i mange kulturer er slik at guttene vil ha det økonomiske ansvaret i sin framtidige familie, mens jentene gir sitt viktige bidrag til husholdningen.

Kostnader forbundet med skolegang handler både om at det er dyrt å holde barna med det nødvendige skolemateriellet, men også at familiene taper arbeidskraft i hjemmet. Jentene bidrar spesielt som ressurs i hjemmet og er viktig arbeidskraft der. For de av jentene som får gå på skole, hender det ofte at de må gå klassetrinn om igjen fordi de må passe småsøsken hjemme istedet for å gå på skolen eller gjøre lekser.


Kultur
Mange kulturelle praksiser får store konsekvenser for jenters utdanning og deres framtid. Ofte handler dette om at jentene giftes bort tidlig og får barn i ung alder. Mange jenter utsettes  for vold og overgrep på skolen eller langs skoleveien, som fører til at de ikke tør fortsette på skolen. Mange steder er det vanskelig å ta opp denne problematikken, fordi vold mot kvinner generelt sett er utbredt og til en viss grad sosialt akseptert.


Bosetting
I tillegg til kulturelle tradisjoner og holdninger og økonomi, er også bosetting  avgjørende  for om jentene begynner på skolen eller ikke, og om de fullfører. En undersøkelse utført i 42 fattige land fra 2001-2008 viser at færre jenter bosatt på landsbygda går på skole, enn de som bor i byene.

Statistikken under viser forholdet mellom antall gutter og jenter (i prosent) som går i grunnskolen i de 42 landene som undersøkelsen ble utført i. Den viser at flere gutter enn jenter går på skolen uavhengig om de bor i byen eller på landsbygda, men at flere uansett deltar om de er bosatt i byen. Statistikken viser også hvordan økonomi, om man kommer fra et fattig eller rikt hushold, er avgjørende for deltakelsen. Her viser forskjellen best for de som kommer fra fattige hushold, mens de fra rike hushold er mer likestilt når det gjelder deltakelse på skolen.  


Utdanning av kvinner - en investering
Forskning viser at utdanning av jenter bidrar mer til neste generasjon enn utdanning av menn. I hjemmet og i familien har kvinner ofte størst innflytelse på avjørelsene som tas, og har derfor god mulighet til å bruke sin kunnskap positivt på denne arenaen. Både produktivitet og inntekt for familien øker når kvinner utdannes. Utdanning av kvinner viser seg også ved at de får færre og friskere barn, noe som er positiv for samfunnsutviklingen.

Håp for jentene?
Mye har blitt gjort de siste årene for å få flere jenter inn i skolen og utjevne forskjeller mellom gutter og jenter. Resultatmålinger i forhold til tusenårsmål 2 og 3, viser fremgang på dette i flere land. Tusenårsmål 3 handler om å oppnå full likestilling i grunnskoleutdanning innen 2005, og i alle nivå av utdanning senest i år 2015. Denne målsetningen ble ikke nådd i 2005. Det kreves da enda større innsats for å nå målsetningen for 2015.